Andreas Andersen

Vekas "profil"

Andreas er en trivelig type fra Askøy. En fredag blir han med ned på selve miljøfestningen av et kontor, for å svare på spørmål fra "kongshaug.no"-redaksjonen. Her følger et fullstendig referat:

Hva synes du er spennende e-post?
Det må i hvert fall være e-post som ikke er automatsendt. Det er viktig at noen faktisk ville sende e-post til meg. Det kan dreie seg om spilleoppdrag eller invitasjoner til ymse arrangement, eller rett og slett tull. Det viktigste er at noen satt og skrev e-post til meg personlig.

Hvilken rolle spiller musikk i livet ditt?
Jeg pleier egentlig ikke å tenke så mye på hvilken rolle musikken spiller, men jeg kunne ikke klart meg uten. Jeg pleier å høre masse på musikk. Spesielt hører jeg på musikk som jeg jobber med på piano, eller som ligner på ting jeg jobber med. Jeg syns det er en fin måte å nå fram til folk, og jeg tror jeg kommuniserer lettere når jeg spiller enn når jeg snakker foran en forsamling. Det er i alle fall den kjekkeste måten å formidle noe på. Jeg liker at musikk er litt abstrakt og mystisk. Ord og bilder kan være lettere å forholde seg til, fordi de har en helt konkret betydning. Musikken er annerledes. Du trenger ikke å kunne eller forstå mye om musikk, for at musikken skal tale til deg. Musikken kan uansett formidle vel så mye følelser som en tekst.

Er du typen som aldri er nervøs?
Nei. En gang, da jeg var liten, gråt jeg meg til å slippe å spille på en konsert. Nå har jeg lært meg å takle den nervøse følelsen bedre. Hvis jeg kommer i en lignende situasjon så velger jeg likevel å gå opp på scenen og pine meg gjennom det. Men jeg er jo nervøs, selv om jeg ikke viser det like tydelig.
Her på Kongshaug er det ganske trygt å opptre, for folk kjenner meg, og de vet litt hva jeg kan. Men når du skal ut på en konsert eller opptaksprøve, så må du prestere den ene gangen det virkelig gjelder. Det blir jeg skikkelig nervøs av. Samtidig er det ikke helt umulig å bli nervøs på Kongshaug heller. Når folk kjenner meg tenker jeg jo gjerne at de har noen forventninger til meg også...
I det hele tatt er det veldig sjelden at jeg går på scenen helt uten å kjenne meg nervøs, men det er kjempedeilig de få gangene det skjer. Da spiller man enda bedre.

Samler du på noe sært?
Jeg jobber med en samling tomme doruller på toalettet. De er skikkelig artige å bygge tårn med. Jeg har samlet på frimerker, men det var så ekstremt sært at jeg sluttet med det.

Hvordan fungerer det å holde seg i form på et sted som dette?
Det er veldig lett å ikke holde seg i form. Sett at jeg planlegger å jogge i en time, så begynner jeg å tenke: Jeg kunne jo spilt piano en time, i stedet, og lært en hel masse! Derfor har det hendt at jeg står opp tidlig om morgenen og jogger før paviljongen med øvingsrommene åpner, bare for unngå fristelsen. Hvis man ikke passer på å holde seg i form, så kan man fort få erfare at kondisen tar seg en god og lang ferie når man begynner på internatskole.

Har du tenkt på å lære deg noen nye språk?
Jeg kan jo norsk og engelsk, og litt tysk og nederlandsk, og til og med noen strofer på spansk. Også har Rikard og jeg vårt eget språk. (Som utelukkende består av musikalske intervaller. Red. anm.) Så jeg tror jeg kan det jeg trenger for å klare meg. Islandsk høres skikkelig fint ut da, også alvespråkene i Ringenes Herre. Hebraisk er forresten også litt tøft. Og gresk så klart. Så det kan jo hende at jeg kommer til å lære meg noe før eller senere likevel. Men jeg har ingen konkrete planer.

Hva synes du er inspirerende?
Folk som setter seg klare mål, og er overbevist om at de kommer til å nå dem, og jobber hardt for det.

Kan du beskrive Kongshaug med tre ord?
Trygt, inspirerende, lærerikt

Er det noe du vil dele med alle som leser kongshaug.no?
Kom til Kongshaug, og ta en prat. Her er det kaffe til alle!

Vil du utfordre noen til neste ukes "Vekas Profil"?
Ane Selina

Skriv ut artikkelen