Malkus

Denne andakten handler om en mann som det bare står en setning om i Bibelen. Han var øversteprestens tjener. Øverstepresten var en av Israels viktigste og mektigste menn. Han hadde en tjener. En slags betrodd mann. En som utførte alle oppdrag for øverstepresten. Av navnet Malkus forstår vi at han sannsynligvis var romer, eller av romersk avstamming.

I kveld har Malkus fått et oppdrag av sin herre, øverstepresten. Han skal være med ut å fange Jesus – han Gudsbespotteren som hevder at han er Messias. Han som setter hele landet på hodet med mirakler og fengslende tale. Malkus får med seg noen soldater, og så er en av disiplene til Jesus med – Judas. Han skal peke ham ut. Han vet hvor de skal være i kveld.

Judas viser vei til en hage som heter Getsemane. I hagen er det stille. En svak susing i trærne. Gamle oliventre-stammer som svakt blir opplyst av soldatenes fakler. Og der kommer han. Ut av mørket. Malkus forstår at det må være han – før Judas gir tegnet – kysset. Det er en ro over ham. Det var noe med de øynene. De så liksom tvers igjennom. Han ser ikke på soldatene – han ser på Judas og sier noe til ham, som Malkus ikke får med seg. Er det meg dere vil ta – så la disse andre gå, sier han til soldatene.

Nå skjer alt veldig fort. Soldatene tar tak i Jesus. En av følgesvennene til Jesus drar fram et sverd, og uten at noen klarer å reagere hogger han til mot Malkus. Han holder sverdet med begge hender og hugger etter hodet. Malkus ser at det glimter i stålet og prøver å vri seg unna, og så kjenner han en sviende smerte på siden av hodet. På bakken ligger øret til Malkus – kuttet av i et rent kutt, og blodet pumper ut av hodet og yppersteprestens tjener brøler av smerte og raseri. Jesus befaler sin disippel om å stikke sverdet tilbake i sliren – han sier noe om at dette ikke er en kamp mot kjøtt og blod, men mot noe annet… noe åndelig. Og Jesus bøyer seg ned til jorden og tar opp det blodige øret som ligger der i gresset, mens Malkus fremdeles brøler i smerte, og så setter han det på igjen. Malkus kjenner en varme når Jesus holder hodet hans i hendene sine, og når han fjerner hendene så sitter øret fast igjen – sånn som før. Hadde det ikke vært for blodet som har sprutet ned på kjortelen, så hadde han trodd at det aldri hadde skjedd. Soldatene drar med seg Jesus, og Malkus går fortumlet bakerst og lurer på hva i all verden han er med på i kveld. Når de kommer fram til der det øverste råd er samlet drar han øverstepresten til side og forteller hva som er skjedd. Ansiktet til øverstepresten Kaifas blir mørkt av sinne. Han trykker Malkus inntil veggen og gir han klar beskjed om at han er en død mann hvis han våger å fortelle dette til en levende sjel. Han vil ikke høre et ord til om avhogde og påklistrede ører.

Nå skjer alt veldig fort. Soldatene tar tak i Jesus. En av følgesvennene til Jesus drar fram et sverd, og uten at noen klarer å reagere hogger han til mot Malkus. Han holder sverdet med begge hender og hugger etter hodet. Malkus ser at det glimter i stålet og prøver å vri seg unna, og så kjenner han en sviende smerte på siden av hodet. På bakken ligger øret til Malkus – kuttet av i et rent kutt, og blodet pumper ut av hodet og yppersteprestens tjener brøler av smerte og raseri. Jesus befaler sin disippel om å stikke sverdet tilbake i sliren – han sier noe om at dette ikke er en kamp mot kjøtt og blod, men mot noe annet… noe åndelig. Og Jesus bøyer seg ned til jorden og tar opp det blodige øret som ligger der i gresset, mens Malkus fremdeles brøler i smerte, og så setter han det på igjen. Malkus kjenner en varme når Jesus holder hodet hans i hendene sine, og når han fjerner hendene så sitter øret fast igjen – sånn som før. Hadde det ikke vært for blodet som har sprutet ned på kjortelen, så hadde han trodd at det aldri hadde skjedd.

Soldatene drar med seg Jesus, og Malkus går fortumlet bakerst og lurer på hva i all verden han er med på i kveld. Når de kommer fram til der det øverste råd er samlet drar han øverstepresten til side og forteller hva som er skjedd. Ansiktet til øverstepresten Kaifas blir mørkt av sinne. Han trykker Malkus inntil veggen og gir han klar beskjed om at han er en død mann hvis han våger å fortelle dette til en levende sjel. Han vil ikke høre et ord til om avhogde og påklistrede ører.

Og Malkus holder godt kjeft, men han forteller det til sin kone om kvelden når han kommer hjem, og de har lagt seg om kvelden. Og kona ler, tuller du Malkus? Øret ditt ser jo helt fint ut. Det er for seint på kvelden til tull og tøys, sukker hun og legger seg bakover på puten. Kjenn her sier han – kjenn her bak på øret mitt. Og hun kjenner og lar fingrene gli nedover langs et tynt arr. For en dag, sukker Malkus og siger bakover i sengen. Jeg trodde jeg skulle dø i dag, når jeg så det sverdet komme mot meg – jeg trodde det var slutten. Og så ligger jeg her. Og han fyren som vi tok i dag, han skal de prøve å få drept.

Det var noe med de øynene – de så liksom rett inn i meg. Når han holdt hodet mitt – og så på meg. Det var som om jeg fikk lyst til å kaste meg ned på kne. Merkelig. For en dag.

Jaja – ha en god natt.

God natt.

(Andakten er skrevet av Sveinung.)

Skriv ut artikkelen